Den første skolestua på Geilo.

I 1885 ble det bygd et skolehus på Gullstein i Ustedalen.

Huset hadde et skolerom på 32 kvadratmeter, et kammers på 9,5 kvadratmeter og en gang på 8 kvadratmeter.

Innvendig skilte skolehuset seg fra det skolerommet vi er vant til i dag: Kateteret var opphøyd med 2 trappetrinn og hadde en høy talerstol. Det var vannbøtte med øse til drikkevann. På hver pult satt det to elever. Skolemateriellet ble oppbevart i et stort skap. I gangen var det skap med utstyr for sløyd, og kammerset ble benyttet til håndarbeid for jenter. Før skolen fikk utedo, måtte elevene gjøre sitt fornødne i skogen.

Ustedalen skole.

I 1924 ble Ustedalen skole bygd. Dette ble et større bygg med både sløydsal/gymnastikksal og dusj.

Skolen hadde 2 klasserom og hver elev fikk sin egen pult. Kateteret var fremdeles plassert på en opphøyd platting, og det var tavle og kart i rommene.

I andre etasje var det bolig for lærere.

Elevene måtte gå på utedo.

Lien skole.

Det var også skole i Lien. Dette skolehuset sto ferdig i 1889. Huset ble benyttet inntil ny skole ble bygd i 1929. Den nye skolen hadde, slik som Ustedalen skole, 2 klasserom, sløydsal og gymnastikksal. Ganske snart viste det seg at skolen var for liten. 31 barn trengte større plass, og en måtte leie skolerom til småskolen ute på bygda.
Elevene i Kvisla ble overført til Lien skole i 1947.

Behovet for ny skole trengte seg fram.

Det var stadig økende barnetall i kretsene, og det ble behov for å se på mulighetene for å bygge helt ny skole på Geilo. Innbyggerne i de to skolekretsene kjempet hardt for å beholde sin skole, men kommunestyret vedtok å bygge ny sentralskole på Geilo på begynnelsen av 1950-tallet.. Motstanden mot sentralisering var som nevnt stor, og saken sto lenge i stampe.
I 1952 kjøpte kommunen tomt fra Per Rønsgård. Tomta var på ca 20 mål og kontrollkomiteen hadde fastsatt verditakst på eiendommen til 1500 kroner pr. mål inntil 12 mål og resten med en takst på 500 kroner pr. mål fordi formen på denne delen besto av en trekant med spiss mot syd. Kontrollnemnda besto av Olav Hovde, Paul Uthus og Gustav Brusletto. I følge kostnadsframlegg fra Formannskapet var prisen for tomta 31 583 kroner. Anbudsutlysningen kom i 1954, og kostnadskalkylen lå på ca 750 000 kroner. For denne nette summen fikk en 8 klasserom, kroppsøvingsrom i kjelleren, lærerrom, rom for administrasjonen og tannklinikk.

Geilo skole ble tatt i bruk høsten 1955.

Den nye skolen ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 1955. Da var det 12 klasser og 9 lærere i arbeid her. Skolen hadde 6 vanlige klasserom. Det var 2 paralleller, og for å få romplanen til å gå opp, var skoleuka 6 dager og elevene gikk på skolen annenhver dag.

Selv om skolehverdagen ble helt annerledes med den nye skolen, tvang det seg fram en ny utbygging ganske raskt. Allerede i 1964 ble det bygd 2 formingssaler, gymnastikksal, musikkrom, 1 klasserom og flere smårom.

Elevtallet økte, og ny utbygging ble satt i gang i 1994.

Elevtallet var stigende, og behovet for nye klasserom økte. Derfor ble det satt i gang planarbeid for nok en utbygging. Byggearbeidet ble satt i gang i april 1994. Skolen fikk en helt ny fasade mot riksveien. Flere klasserom ble bygget. Ny avdeling for lærerne med teamkontorer og personalrom ble planlagt i den nye fløyen. Det gamle personalrommet med rektorkontor og lager ble bygget om til administrasjonskontorer. Lærernes gamle arbeidsrom ble møterom. Dessuten ble sløydsalen flyttet til kjelleren, der det hadde vært musikkrom. Skolen fikk et nytt musikkrom, eget rom for tegneforming og tekstilforming. Dessuten ble det prosjektert flere grupperom spredt rundt i bygningen. Dessverre viste det seg etter noen få år at utbyggingen ikke hadde tatt høyde for endringer i behov for klasserom. Derfor har flere av spesialrommene nå blitt  tatt i bruk som klasserom.

Utbyggingen var fullført slik at den nye skolen kunne tas i bruk til skolestart 1995.

Derfor feirer vi i år to jubileer, 50 årsjubileum for Geilo skole og 10-årsjubileum for den siste utbyggingen.